REIN  J.W. Cappelens Forlag AS Rangifer tarandus, drøvtygger som tilhører hjortefamilien, de partåete hovdyrenes orden. Kroppslengde opptil 220 cm, boghøyde opptil 125 cm. Bukken kan komme opp i 270 kg, simla (hunnen) mindre. Ryggen og sidene er vanligvis gråbrune med svakt gulskjær, undersiden gråhvit. Lysere farge om vinteren. Begge kjønn har gevir, felles hvert år. Geviret er størst i seks-åtteårsalderen. Lever av gress, urter og blad, mest lav om vinteren. Paring i september—oktober, og kalven fødes i mai. Flere underarter. Svalbardrein er minst, og karibuen, som lever i det nordlige Amerika, er størst. Villrein er utbredt i tundra- og barskogområdene og på en del øyer på den nordlige halvkule. I Norge, foruten på Svalbard, finnes den nå bare i sør, bl.a. Hardangervidda, Dovrefjell og Rondane. Bestanden på 90-tallet har ligget på 30 000—40 000 dyr. Felt ved jakt i 1999: 8992 dyr. Tamrein holdes både i Sør- og Nord-Norge.   Tilbake