J.W. Cappelens Forlag AS
villsvin, Sus scrofa, tilhører
svinefamilien innen de partåete klovdyrs orden; har større og
skarpere tenner enn tamsvinet (som det er stamfar til). Er knyttet
til skogsområder i Europa, Asia og N-Afrika. Finnes i Sverige og
var i tidligere tider vanlig i Norge.

tamsvin stammer fra villsvinet, Sus scrofa. Hannen
kalles råne el. galte, hunnen purke. Har vært husdyr fra ca. 4000
f.Kr., i Norge fra yngre steinalder. Blir kjønnsmodent ca. 7 måneder
gammelt og får som regel 8—12 unger etter 108—120 dagers
drektighet. Inndeles i fire hovedgrupper: 1. europeisk landsvin, 2.
østasiatisk t., 3. engelske kultursvin, som er oppstått gjennom
krysning av lokale raser med søreuropeiske og østasiatiske t., og
4. søreuropeisk t., som er krysninger av de østasiatiske og
nordeuropeiske. I Norge holdes norsk landsvin og yorkshire. Målbevisst
avlsarbeid har gitt dyr med rask vekst, mye kjøtt og lite fett. Jf.
svin.
|